niende etasje presenterer motestaffasje

endelig. med sikkerhet er våren her helt på ordentlig. hanne og jeg har snakket om dette i hele vinter, at vi lengter etter våren, at det snart må bli vår, at vi aldri har vært så vårsjuke som nå.
det er veldig, veldig rart å være her nede nå, og ikke hjemme i harstad. men dette har jeg skrevet før, og det skulle egentlig ikke handle om været. ikke egentlig.

siden semesteret snart er over, om 29 dager, tenkte jeg at jeg ville oppsummere det og på den måten skjønne hvor de siste 4 månedene har blitt av, for det aner jeg ikke. det har flydd forbi, og sånn kan det jo ofte gå. før trodde jeg det var en klisjé å si at tiden fløy uten å skjønne hvor den ble av, men nå har jeg blitt littegrann eldre og littegrann mer reflektert. at man ikke skjønner hvor tiden ble av, er bare bambus. du satt antagligvis foran tven din, pcen din eller med nesa i en bok, og mest sannsynligvis ikke den siste. i alle fall var det det jeg gjorde.
siden januar har jeg også:
- vært i göteborg
- kjøpt grønne paljett-converse i nevnte svenske storby
- latt være å klippe håret mitt, til tross for gjentatt klaging til simen, inga, veronica, hanne og mamma om at alt skal bort (i alle fall mye av det)
- bestemt meg for å få langt hår, og delvis lykkes
- prøvd å lære meg mer fransk, og delvis lykkes
- latt være å få noen studiekamerater, cirka. score.
- hørt mye på sparks, radioresepsjonen og "du har en ny melding"-lyden fra facebook
- iført meg i primært stripete plagg for overkroppen
- vært to ganger i spania og en gang i frankrike
- vurdert å lære meg spansk
- lest trude marstein og vurdert å slutte å skrive selv
- spist uhorvelige mengder sukker
- drukket mye mindre mengder alkohol enn forventet
- blitt bedre venn med allerede bekjente
- savnet simen
- tenkt på simen
- drømt om simen
- kysset simen
- savnet simen enda litt mer
- forbannet alle kjærestepar som ikke forstår hvor lett og godt de egentlig har det
- tatt trikken
- vært bekymret
- hatt barn på fanget
- tenkt på nye barnenavn (sixten og selma? ja?)
- sett jan thomas på avstand
- sett antony and the johnsons mye nærmere og grått
- nesten sluttet å tegne
- gledet meg til mai

og det er vel flere ting jeg har gjort. ganske mange flere ting. i dag har jeg kjøpt en ny stripete genser. jeg er fornøyd.
jeg er sikker på at jeg er fra et annet land. helt sikker.

idag hørte jeg en håkan hellström-sang jeg ikke hadde hørt før da jeg gikk til jobb. rett før det tok jeg en quiz på facebook om hvilket land jeg kommer fra. jeg kommer fra sverige. det passer godt. sverige er et koselig land. dessuten er svensk musikk blant den beste jeg vet. det er det ingen tvil om.

ellers har jeg blitt brun, og vært lei meg for å ha dratt hjem fra spania, men nå kommer simen på besøk på onsdag, og det blir veldig, veldig fint, og jeg gleder meg som en forelska fjortenåring til å se han igjen (siden det tross alt er 8 dager siden sist. bare 8 dager? det virker mye lengre.)

og snart er det mai. neste fredag. i den anledning varmer jeg opp til nasjonaldagen med å kle meg i landets farger. kom mai du skjønne milde!


tøff i trynet


mindre tøff i trynet


fransk i trynet. unnskyld, la visage.

det er mange grunner til å være glad for at det er helg og ferie. for eksempel at det er helg og at det er fri og at det er ferie og at i morgen tidlig drar jeg til spania sammen med 7 andre. her er noen andre grunner til at jeg er glad for at det er helg.


fin kafétur og lørdagsformiddag sammen med henrik, som snart flytter til oslo.


det er ikke jeg som har skrevet dette på en husvegg i toftes gate. det er jeg ganske glad for.


det finnes skilt som gjør at grå bygninger får litt mer farge


det finnes enda folkevognbobler. heldigvis.


snart er det søttende mai. da ser jeg kanskje slik ut.


og inga ser kanskje slik ut.


det er mange ting å glede seg til, men noen ganger er det fint å ta seg en pause med en god venninne og kjenne på at egentlig så er kanskje søndag den fineste dagen i uka.

idag er det også vårvær i oslo. det var faktisk 12 grader da jeg gikk ut i totiden, og enda er det lyst, og byen har fått et fint, dempet lyst som minner litt om morgentåke. inne på mitt rom er det helt mørkt. det kunne like gjerne ha vært i firetiden en julimorgen hjemme i harstad. men det er det ikke. når en slik morgen kommer igjen, vet jeg ikke, kanskje snart, kanskje ikke. det slår meg at dette er mitt første virkelige år et helt annet sted enn det jeg tidligere regnet som hjemme, og at jeg sakte, men sikkert prøver å bygge opp oslo som "hjemme", selv om det ikke er like populært hos verken min mor eller min far (men han sier ikke så mye om det, egentlig). 2009 er mitt ordentlig første år et annet sted enn i nord-norge, høsten var bare startfasen. nå er det meg og oslo.
og på en måte føles det fint.
på en annen måte føles det rart.
en annen ting som er rart, er å skulle være voksen. det er noe helt annet enn å være barn. jeg vet at det de siste ti-femten årene har skylt en naivitetsbølge over det ganske landet, og at det å vende tilbake til de enkle, barnslige røttene er noe mange driver med. kanskje som en slags livsstil, kanskje som et slags skjold mot et voksenliv som egentlig ikke var så kult allikevel. jeg merker i alle fall at det er noe inni meg som lengter tilbake. jeg har en yellow submarine-kortstokk jeg aldri bruker. den er til pynt. til pynt. den 9 år gamle sigrid hadde lagt kabal, spilt krig mot seg selv, spurt mamma om hun ville spille kasino. den 19, snart 20, år gamle sigrid har lagt kortstokken på toppen av smykkeskrineska og såvidt tatt av plasten utpå kortene. det var bare for å se hvordan de så ut. men jeg har tøysko og stripete t-skjorte og solbriller og hestehale, akkurat som da jeg var 3-4 og bodde i blåbærhaugen. og selv om det er noe alle sier, og selv om det er en helt opplagt ting å si, så var alt så mye lettere. det var ingen å pynte seg for, man kunne ringe på hos jenta i nabohuset og forvente å gjøre noe gøy i et par timer før det var fiskepinner og potetmos til middag, jeg hadde fått dukkevogn av oldeforeldrene mine (som jeg noen år senere fant ut ikke var oldeforeldrene mine, men de var i alle fall glade i meg og jeg i dem, og jeg tenkte ikke så mye over det da). det fantes ikke apatisk stirring i veggen og en verden utenfor mens cat power spiller hos meg. det fantes ikke miljøetikk, ikke reelle pengeproblemer, ikke hofter for store til å passe klærne minne. sånt fantes ikke da. det var ikke slik jeg var. jeg vil være den yngre sigrid og høre på beatles i mange timer mens det lukter limesåpe fra body shop på rommet mitt og jeg spiser sjokolade med bringebærgelé og er forelsket i den samme gutten i tre år og kjøper star wars-chupa chups med klistremerke og tyggis inni i bursdagsgave og får et hjerteformet viskelær tilbake ("det er søstera mitt sitt, hun har skikkelig mange"). jeg vil være et sted før alle de årene da det en dag plutselig ringte på døra og en fyr som het "tvil" kom inn i mitt liv og gjorde alt litt vanskeligere. ikke bare for meg, selvsagt, jeg har hørt rykter om at han introduserte seg for mange andre enn meg, men han er virkelig ikke en kul type å ha med å gjøre.

da jeg og hanne gikk til t-banen idag, snakket vi om dette. hvor lett ting var da nabojenta alltid var hjemme og ventet på at du skulle ringe på, og dere lekte i mange timer, og alt kunne lekes. man kunne leke løver eller den lille havfruen ariel, det var et hav å ta av, man fant alltid noe man kunne leke. noen av de lykkeligste lekestundene jeg kan huske, er med et tvillingpar jeg gikk i klasse med på barneskolen. noen lørdager var vi sammen og lekte alt mulig. postkontor, fjellklatrere, jungeldyret hugo. vi bakte hekseknær, tegnet brusfabrikker i åsen og leste i bøker om den vesle vampyren. det var fint. så utrolig mange muligheter. jeg gikk innom jobb på vei hjem fra skolen, og der var det noen tredjeklassinger som hadde hatt astrid lindgren-forestilling og jentene var kledd i gammeldagse hvite hverdagskjoler og guttene hadde skjorter og noen hadde hatt. de sprang forbi meg på tur til pølsefest inne på klasserommet.
og det var nok akkurat det bildet jeg helst ville se meg i i hele dag. med fletter i håret, kledd som madicken på junibakken, på tur til pølsefest.
hvilket liv.

og hest vil jeg at alt skal være så lekende lett. akkurat som hos knudsen og ludvigsen, som har en grønn papegøye i en snor. jeg har en sår hals.

hurra. idag kom det jeg har ventet på så lenge, helt siden november. i dag kom våren. den kom ved hjelp av en liten blomst jeg plukket fra en hage i ullevål hageby, den kom med sol, den kom med inga som er så søt, og den kom med to like kjoler vi kan pynte oss med helt til sommeren er over.
egentlig vil jeg bare vise bilder. snart skal jeg på vaffelfest, og jeg kan faktisk ikke tenke meg noe bedre å gjøre i ettermiddag. i tilegg er det tilbud på snop på ica maxi, så denne dagen smiler til meg.


sånn var det hjemme i harstad på søndagstur med mamma og pappa (sistnevnte avbildet)



fest i niende etasje, hurra hurra hurra :)



nye favorittsolbriller. og abba i bakgrunnen.



ny, fin favorittvårkjole. hurra!


jag var ingen
du var aprilhimlen

det har visst skjedd ting her sia sist. jeg kan vel ikke si noe, mitt nærvær har vært temmelig fraværende den siste måneden. kanskje fordi jeg føler meg generelt fraværende? jeg skriver lite, hodet mitt føles tomt, eller nei, tungt, som våt ull som ikke lenger kan suge til seg mer vann, ingenting. det er fullt. noen må vri opp hjernen min, på den ikke-bokstavelige måten. i tillegg mistet hele konseptet "moteblogging" mye av nyhetens interesse i det øyeblikket noen slemme slemme folk stakk av med kameraet mitt (hulk), merkelig nok. enda jeg har akkumulert en hel del fine ting den siste måneden (det meste særdeles rosa) og selvfølgelig kunne tatt et lite mobilbilde ... men, av en eller annen grunn har det ikke samme schwung over seg som en selvutløserseanse med mr Lumix.

åh, jeg elsket virkelig de. </3 

så jeg fôrer meg selv med nittiallsnostalgi (hello Buffy the Vampire Slayer), axas fiberrike, snarkokte makaroni og the occasional kaffekakao, gjør spede forsøk på å lese tung teori om intertekstualitet (tre teorifag på et semester? nei, jeg aner ikke hvordan jeg kunne tro at dét var en god idé. jeg vil analysere en roman! en novelle! ikke teoritekster, nei nei) og sover for lenge. innimellom drar jeg på revolver  og pleier min kvasi-veganisme, som regel med gode supper, noen til og med på høyde med gresskarsuppa fra himmelen. noen ganger jobber jeg litt. Rockefellers hyggeligste garderobedame ever, that's me. fint at man, i den enkle kraft av hyggelighet og flørting med (i noen tilfeller) søte gutter (men som oftest ikke) kan få type en femtilapp i tips. det er nok til nattbussen hjem, så yes please, i'm poor. jeg tar imot alt jeg kan få. almiss meg gjerne. plukker til og med opp enkroninger jeg finner på bakken. sexy, huh?

og selv om jeg kanskje ikke leser så mye, og i alle fall ikke leser så mye pensum, så leste jeg ferdig den første boka jeg har lest (ferdig) i år for ei uke sia, sånn ca. Kafka på stranden. den var fin. litt distansert og kjølig i stilen, men jeg tror kanskje det bare er Murakamis way of things. After Dark er også sånn, litt kjølig og dissekterende (om det nå er et ord i det norske sprog, noe et kjapt søk på ordbok.no kan avsløre at det ikke er. dissekerende, derimot), og likevel intenst fascinerende. Da Vinci-koden, bare med litterær kvalitet, og enda litt til. metafysikk, sier jeg bare, meta-alt.

neste gang poster jeg bilder.

hanne

for noen år siden, satt en av mine beste venninner, maria, og jeg på elevrådskontoret på heggen, den videregående skolen vi gikk på. av en eller annen grunn hadde jeg grått. jeg husker ikke nå om det var en grunn til det, eller om det bare hadde rent tårer fra øynene mine fordi jeg var trøtt, men det hadde i alle fall falt tårer fra øynene mine slik at øyevippene mine hadde snodd seg sammen, slik de ofte gjør når man har grått. de blir stive og deler seg fra hverandre, samtidig som de klistrer seg sammen med andre. slike øyevipper hadde jeg denne formiddagen, av en eller annen grunn. og da sa maria noe til meg som jeg aldri kommer til å glemme, kanskje fordi det var så fint sagt eller fordi det hun sa var så herlig barnlig og uventet og rett fram. hun sa: "nu har du sjøstjerneøyevippa!" det har i ettertid stått som en av de tingene jeg tydeligst kan huske at maria har sagt til meg. jeg tror også at hun har sagt det til meg et par ganger siden, kanskje som en oppmuntrer når jeg har grått og vært lei meg (slik jeg ofte kunne være på videregående, og enda oftere etter, men det er en helt annen historie). ikveld har jeg hatt slike sjøstjerneøyevipper.
   da jeg sto opp i morges, var jeg i et svært splittet humør. jeg forsov meg, etter å ha byttet alarmtone fra beiruts "nantes" til radioheads "no surprises" (tydeligvis et valg som kunne ha vært mer gjennomtenkt...). klokken halv 11 bestemte jeg meg for å stå opp, og ute skinte endelig sola, etter flere dager, uker, måneder med gråvær. og det eneste jeg klarte å tenke, var at jeg ikke skulle gå ut, fordi jeg skulle sitte inne og skrive oppgave. sukk. hele formiddagen gikk med til å søke på internettet etter symbolisme for fargen purpurrødt og holde på med kvalifiseringsoppgaven i litteraturfaget. det gikk overraskende bra, og jeg kom meg langt på vei med oppgaven. så, når den kjipe oppgaveskrivende delen av dagen var omme, kunne endelig den glade delen av meg få spille sin rolle. for ikveld har jeg vært i denne mannen (eller, transens) verden:


dette er antony hegarty, frontfiguren i antony and the johnsons, et av mine absolutte favorittband. jeg har hatt lyst til å se dem kjempelenge, og det var virkelig verdt all ventingen. jeg kan huske da jeg kjøpte "i am a bird now" på en seminartur til tromsø, hvor jeg var alene og kjente absolutt ingen, og alt jeg ville, var å dra hjem igjen og høre på cd-platen jeg hadde kjøpt (dette var på den tiden jeg hadde minidisc, tror jeg). jeg hørte mye på den platen. tidligere i år kom "the crying light", bandets tredje plate, og jeg må innrømme at jeg ikke har hørt så mye på den som jeg har hørt på den forrige. det er et litt annerledes preg på denne, flere strykerdominerte sanger og enda mer jordnær enn den forrige. cirka. det ble spilt mest fra denne platen på konserten ikveld, og selv om jeg ikke kunne alle tekstene eller kjente alle sangene igjen, så gjorde det ingen verdens ting. det var bare helt utrolig vakkert, og da antony begynte å synge for aller første gang, begynte jeg å gråte. det var nemlig like fint live som på plate. at en mann som ser så pussig ut kan ha en så vakker stemme, overrasket meg gang på gang. i tillegg snakket han mye, noe som så ut til å være til forkleinelse for resten av bandet, men han sa flere ting som jeg var enig i, og som jeg syntes var morsomme. noen ganger lo jeg. han var mye morsommere enn jeg hadde trodd på forhånd. det var rett og slett en utrolig fin konsert. jeg sto helt helt helt fremst og karret til meg en spilleliste fra cellisten, og noen ganger var jeg helt sikker på at antony så på meg og at han smilte til meg mens han sang. og jeg har aldri hørt det så stille på konsert før, og jeg har aldri hørt noen synge så vakkert. til og med da de spilte en overraskende versjon av beyoncés "crazy in love", var det fint. sukk. og da jeg satt på trikken hjem, etter å ha grått på "fistful of love", "you are my sister", "cripple and the starfish" og "hope there's someone"(som alle fire var helt utrolige live, herreguuud), tenkte jeg at hvis maria hadde vært der sammen med meg, ville hun ha sett på meg etter konserten og sagt: "sigrid, du har sjøstjerneøyevippa".

og for første gang i mitt liv har jeg blitt forelsket i en transe. men det er greit, for
it's true i've always wanted love to be hurtful/and it's true i've always wanted love to be filled with pain
(story of my life)

-sigrid

jeg har såvidt fått bildeblogget noe i det siste. nå har jeg fått langt inn bildene på pcen, så nå kan dere få se alt som er fint i min hverdag akkurat nåh!



presang fra hanne som hun kjøpte i københavn. den bare roper på våren.



fint innpakningspapir som var på julegaven fra julie.



spillekort og babousjka, hvis noen vil spille kort, vet dere hvor jeg bor.



perler + smykkeklokke, det er finfinfint!



franskoppgavejobbing som nå heldigvis er ferdig! hurra.


nytt skjørt. og vakre, vakre knær... nå kan våren komme! (fats domino sitter på skuldra mi og spiller piano)



og for å avslutte med joni mitchell (en av mine favoritter i verden), så:
Blue, here is a shell for you
Inside you'll hear a sigh
A foggy lullaby
There is your song from me

xoxo shopping girl, tydeligvis

i oslo snør det. kanskje ikke akkurat nå, men i oslo har det snødd mye de siste dagene. likevel er ikke snøen lengre mitt største problem. problemet mitt nå består av manglende motivasjon, manglende energi, manglende evne til å gidde å gjøre noe annet enn å sitte og se rett fram. og litt til, men det er slikt som ikke passer seg på det store internettet. det finnes andre arenaer for større problemer enn de man lett kan løse. da jeg var i göteborg tidligere i år, kjøpte jeg en kortstokk med motiver fra beatles-tegnefilmen "yellow submarine". jeg har enda ikke brukt de en eneste gang, selvom det er den fineste kortstokken jeg har hatt hittil. jeg tror det kan være en farsott i niende etasje, avdeling første dør. mye blir kjøpt fordi det er så himla fint, og så vet jeg aldri hva jeg skal bruke det til. jeg trenger mer plass. jeg har en babosjka som står på tv-en min. jeg gremmes.
jeg vil at det skal bli lysere og varmere og greiere. det vokser en knute inni meg som absolutt ikke egner seg for noe som helst annet enn knuteløsning. denne ukuelige troen på at alt skal bli bedre til våren henger fortsatt i meg, slik den gjorde ifjor. en tro på at jeg skal være sterkere og tøffere og hele pakka, men akkurat nå føler jeg meg cirka like kul som en sammenkrøllet og tom smågodtpose.

jo. alt i alt skulle jeg helst ha vært fem år igjen og trodd at det tristeste i livet ville være å miste en tikroning på vei til butikken for å kjøpe avisa. fortsatt hatt en kanin, som ikke hadde begynt å bite. fortsatt ha gått i barnehagen, uten å tenke på videre utdanning og hva jeg ville bli. enda ikke ha hørt fra læreren min at jeg ikke hadde noen venner og kom til å ha et fattig sosialt liv, enda ikke ha hørt fra en senere lærer at jeg var for intellektuell til å begynne i svømmeklubben, enda ikke ha fortalt fysikklæreren min på byen min at jeg slutta i fysikklassen selv om han prøvde å forsikre meg om at jeg virkelig "hadde noe" (pliz, jeg hadde aldri noe). lenge før jeg begynte å føle meg som en gutt hvis jeg ikke har sminke på meg, lenge før jeg sminket meg masse med flytende eyeliner i sjetteklasse fordi vi skulle ha maling i kunst- og håndtverk og jeg skulle si at jeg hadde malt meg, om noen spurte (noe ingen gjorde, fordi folk alltid vil være folk), lenge før jeg nesten ringer og sier jeg ikke kan komme på fest fordi jeg ikke har noe å ha på meg. lenge før jeg begynte å spille i rockeband og fikk beskjed om at jenter uansett må spille på sex, fordi det bare er slik det er, lenge før jeg begynte å drikke øl for å føle meg like kul som de som var eldre og kulere enn meg, lenge før jeg begynte å bite meg i tunga med fortennene mens jeg smilte når jeg prøvde å være ultrasjarmerende. lenge før jeg begynte å få knuter på tråden, i alle fall noen år før de første knutene kom, var jeg fem år og hadde en kanin som het skippy og en lillebror som var liten og søt og snart skulle gå i samme barnehage som meg og jeg ønska meg en flyve-barbie til bursdagen min, og av og til, når jeg kjenner ordentlig godt etter, kan jeg lukte plastikklukta av den flyve-barbien og høre lyden av opptrekkeren hennes før hun flyr avgårde, og jeg ser henne fly ut i lufta i den rosa ballerinakjolaen sin. og i barnehagen hadde vi show til "her kommer julius som alle vil se" og hadde avslapningstime hvor vi lå på madrasser og hørte på lydbok om frode kommode med tyttebær i hodet og "helle stjeler en bestefar" og spiste knekkebrød med brunost og syltetøy på.

jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. hvis noen har en drøm eller en framtidsplan eller en generell knuteløsning å tilby, tar jeg imot med åpne hender.
jeg trodde at mørketida skulle være over. for livets glade gutter går solen aldri ned, men hva med alle oss andre?
sukk.

etter en februar uten sidestykke, er jeg tilbake i norge igjen, hjemme i oslo (det er tross alt en forskjell på "hjemme" og "heime", som jeg forsøker å være ganske konsekvent på). en uke i oslo, en uke i torreblanca, en uke i oslo, en uke i paris. og nå er det mars utenfor vinduet mitt og hver dag når jeg våkner, er jeg sikker på at snøen skal ha smelta, og hver kveld når jeg legger meg, ber jeg om at det skal ha blitt vår når jeg står opp. idag sa sjefen min at snøen som ligger nå, kommer til å ligge hele mars. HELE mars. hva gir du meg? jeg flytta til oslo for å få vår med én gang februar var over. året er delt opp i kvartaler, sant? vinterkvartalet er desember, januar og februar, ikke mars. mars, april og mai skal være vår. hele jeg er innstilt på at det skal være vår nå. jeg har kjøpt vårsko og vårjakke og har funnet fram vårmusikk og vårsinnsstemning og vårlitteratur og vårsengetrekk og hvis det ikke blir vår snart, så vet jeg ikke hva jeg gjør. i paris var det snart vår. i spania var det snart sommer. i oslo er det fortsatt vinter, og om john christian virkelig får rett, skal uggsene ikke parkeres før om én måned (men da reiser jeg jo uansett til spania).

for å presentere litt motestaffasje, vil jeg lage en liste over mine fem favoritting akkurat nå (og litt lenger ned, for de som liker å innta næring, vil jeg presentere litt matstaffasje.):
- store, tynne øreringer (får halsen min til å se slank og fin ut, hipp hurra)
- marineblått (særlig håkan hellström-t-skjorta og den nye fine vårjakken som ligger i skapet og venter på at snusmumrikken skal komme hjem den aller første vårdagen)
- kjole (fordi det er så fint)
- striper (særlig den blå- og hvitstripete med lomme på brystet. åh glede i et plagg)
- panneluggkinaflette (førrdi det e skikkelig fint!)

mat- og drikkediller:
- rød paprika
- kvitløkskremost
- croissant
- hvit eller grønn te
- bambusskudd i skiver

sånn ellers er det et lite tomrom i meg, og jeg lurer på hva det skal fylles med og hvordan. helst vil jeg bare lese mange tove jansson-bøker og bygge lego og høre klaus hagerup lese sine egne bøker på lydbok mens jeg spiser skikkelig mye salt lakris. eller så vil jeg gå lang tur på ski og komme hjem og være rød og varm i kinnene resten av ettermiddagen og ha på meg superundertøy inne mens jeg hører på englefjes. ja takk. eller så vil jeg at simen skal flytte til oslo og overnatte hos meg nesten hver dag og komme hjem fra jobb og spise middag sammen med meg. det veksler altså fra å være helt lita igjen, til å være helt stor. jeg vil at noen skal trøste knøttet.

hurraaaa



hipster-hanne is in thA house


 
mangler bare mariusgenser'n, liksom




men jeg har ei kofte
så da er det all good, all good

jeg googla "feng shui dorm room" og lærte at øst er stedet man studerer, vest stedet man sover, utsikt til døra er bra men beina bør ikke peike mot den. så nå har jeg ommøblert. kanskje det var det som var galt, kanskje det er derfor jeg har mista så mye siste halvåret, fordi beina mine har pekt mot døra, fordi rommene jeg har bodd i har hatt dårlig energidflyt. kanskje det var derfor jeg ble frastjålet kamera og mobil (med bilder, gud så mange bilder) natt til søndag og gikk gråtende langs oslos gater for å finne politistasjonen og anmelde og få hjelp (men alt jeg fikk var "det er jo så mange som er på vei hjem nå, sikkert noen som skal inn der du bor (for studentkortet/nøkkelkortet mista jeg på fredag, og med tlf borte kunne jeg ikke ringe noen) og så komme meg hjem på en eller annen måte. alt blir verre når det er midt på natta og man har drukket. særlig når man egentlig var i strålende humør, litt sånn hei! livet er digg! folk er fine! hurra!.

men nå er jeg tilbake til min misantropiske innstilling.

heldigvis har jeg ny frisyre. takk til toni & guys lærlingtilbud. 250 spenn, liksom. hårvask, massasje, klipp, styling. ting ordner seg. de gjør det. selv om jeg er blakk og må overføre husleie, betale for de nye brillene og finne meg et nytt kamera. forsikringa gikk ut 31. januar liksom. jess, bra timing, je sais. heldigvis får jeg låne en telefon på ubestemt tid. jeg er glad i vennene mine. ikke misantropisk mot dem, nei nei. det er de andre som er problemet.


ikke legg merke til rotet i bakgrunnen. nå har jeg ommøblert og energien flyter bedre allerede. det blir orden nå.

hanne, eller jenta som hadde mista seg selv (om det gikk)

igår var jeg på lønningspils med en liten gjeng fra jobb, og sa til toppa da vi var på jobb at det ble MAKS to øl. noen timer senere var jeg på diskofest på kjeller'n og drakk nok betydelig mer enn to øl. flaut, men veldig gøy. og idag blir det litt mer drikking, skal drikke cava og danse og være sammen med arendalsjenter. og siden det er valentinsdagen skal jeg ha på meg hjertekjolen, for det må man nesten på en dag som idag.
og siden det er valentinsdag, skal jeg legge inn et finfinfint bilde av to stykker som kysser. gjett hvem.

og det var akkurat det som skjedde da jeg kom hjem igår kveld fra min tur til spania. østkantavisa, oslo nå, lønnsslipp, kort fra kambodsja sendt en gang i desember (fra verdens beste jenny) og det aller beste: en myk pakke med noe fint inni og fin håndskrift utenpå. inni lå en tunikakjole som cindy cathrine har sydd, og som roper på våren og tøysko og parkliv. det er nok det triveligste kjolen jeg har hatt på mange år. du kan se bilde av den akkurat her.




seee så fin! gul er nok den koseligste fargen i verden. jeg tror den er fin nok til at jeg skal ha den på meg som en test nå når jeg drar en tur til byen for å bruke masse penger. jeg vil at det skal være vår og varmt og fint, og ikke femten minus og isebisekaldt som det er nå. i spania var det tjue varmegrader da jeg dro. jeg skulle aldri ha dratt hjem igjen. ikke bare på grunn av varmen, selvfølgelig, men litt på grunn av den. det var veldig fint å se simen igjen, og veldig trist at jeg ikke ser han hver dag. men jeg har i det minste en kjole med hundre hjerter på.

her om dagen fikk jeg komplimenter for stilen min av en junkie. kanskje var hun ikke junkie, men hun og typen snakka sånn, du vet, sånn som narkomane gjør. bra eller dårlig, je ne sais pas. men jeg likte hvordan hun hadde dratt de grå leggvarmerne fra h&m over dongeribuksa, over knærne. jeg har de samme leggisene. jeg, og halve halve skandinavia, i bet. under jakka hadda hun ei kofte. jeg hadde kofta som jakke. ei kvit kofte med svartmønstret selbumønster. vottene mine var likedan. kjipt nok (?) la jeg den matchende hua igjen hjemme. vel vel. kanskje ikke så cutting edge, men djees, jeg elsker å gå i ullkofta mi. den er varm, og det er vinterkaldt ute, så det funker. jepp. og nå er det så vintrete at det knirker under skoa når du går. det falt mye snø i helga, oslo er dekka av et kvitt, lunt teppe regn i fast form. om ei uke har jeg nye briller, og et halvår på å velge meg et par briller til. 2 4 1, gotta love that.

og det var selvfølgelig ikke nok å bruke penger på synsundersøkelse og en pakke linser, nei seff. på veien ned til trafikanten og nytt månedskort tok jeg turen innom indiska for å se etter et nytt skjerf. alle mine fine er i harstad. trist. og indiska hadde mange fine skjerf, faktisk for mange. jeg klarte ikke velge. istedet endte jeg opp med ei ny lita veske i petrolfarga syntet. sååå fornøyd. 99, 50 well spent.






ja. definitivt fornøyd med den der.

nå: vaske kjøkkenet og se america's next top model ensam. hm. noen ting er laget for å deles, helt klart, helt helt klart.

hanne

idag hørte jeg gunnar sønsteby snakke om krigen. kjakan, kalte de han, og han spøkte der han satt. tidligere gutt på skauen, en av de legendariske motstandsmennene, den gangen det var noe klart å være motstander av. noen ganger tenker jeg at alt må ha vært så mye lettere under krigen. det vil si, ikke ting som å skaffe seg mat og klær og leve et fritt liv, naturligvis, men det å ha noe å virkelig leve for. ikke bare eksistere for å more seg underveis, men faktisk ha et mål og en mening med tilværelsen, noe å kjempe mot, noe å stå sammen mot. de påstår jo at den norske mentale folkehelsa aldri har vært bedre enn under krigen, så da var kanskje alt så meget bedre? vel. "hat ligger ikke for nordmenn" sa sønsteby for å forklare sin egen evne til tilgivelse. tro om tysker"tøsene" og tyskerbarna tenker det samme.

og det var en lang dag. holdt mitt ord og vekket sigrid ca kvart over seks. gikk tilbake til senga og slumresov i noen timer. sto opp til tomt hus. dusja og slapp å høre SPACEMAN SAYS EVERYBODY LOOK DOWN, og radioen var fri for happy-go-lucky-sukkersøtt-forelska marit larsen også. her er så underlig ... men jeg kan like dét. eventuelt var jeg bare ikke innom p3. devil is in the details, i guess. forelesning om julia kristeva. etterpå leste jeg det jeg burde ha lest til forelesninga. det hele virket lett. kristeva skal ikke virke lett, så jeg har garantert oversett noe her (som for eksempel selve teksten hennes, sammendrag har en tendens til å være klare og lettfattelige). (hehe). spiste, leste. spiste, leste. ringte posten for å få de til å ordne opp i feilene sine. leste litt til. foredrag, eller gunnar gir deg krigshistorier first hand experience etterfulgt av banen hjem. du vet, livet. visst,  visst.

jeg trenger en kampsak. en stor en. en jeg kan leve for, gjøre noe viktig. jeg tror jeg kan gjøre noe viktig. noe bra. om ikke redde verden, så i alle fall gi den mer enn mersalg og serviceinnstilt smil. jeg er ikke noe glad i mersalg heller, det føles så pinlig og desperat å skulle være superselgete. heldigvis ikke noe jeg trenger å bekymre meg for i min nåværende jobb. hent tomme ølglass, is til barene, vin fra lageret og to jakker? femti kroner - takk - værsågod.










lue: by mom
skjerf: barcelona, men de finnes overalt, nothin' special
jakke: gina tricot
kjole: h&m
(under)skjørt: (som ikke ses, men gir viktig poff) fretex, levanger
sko: søndagsmarkedet på blå. du ser dem ikke, men de er veldig fine. helt sant.

og ja, jeg glemte det nesten: HAV ER OGSÅ NATUR, HÖRNI?!

ciao bellas.

hanne

det er tirsdag idag. og jeg var nesten helt sikker på at det var mandag, men så kom jeg på at vi så america's next top model igår, og det går på mandag, så idag måtte det altså være tirsdag. idag har jeg vært på forelesning med en mann som snakket altfor fort, til og med fortere enn hanne (og hun snakker ganske fort), han snakket så fort at jeg ikke fikk tid til å notere alt jeg skulle, og det var rimelig irriterende. og så følger det mange kjedelige detaljer. la oss si at de neste timene ble brukt til lesing, spising og snakking. jee.
i morgen skal jeg reise med fly i noen timer og dra til spania for å besøke simen. det blir ganske fint. nå har jeg pakket ferdig bagasjen min, bortsett fra toalettmappa, så nå kan jeg egentlig bare legge meg for å sove og vente på at det skal bli morgen, som om det skulle være lillejulaften idag, men det kan jeg ikke, fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å få sove. det blir fint å rømme litt fra oslo, for nå er det kaldt her, type irriterende kaldt. heldigvis har jeg en kjempekjempekjempevarm parkas med leopardfor inni som gjør at den lille kroppen min holder seg relativt varm. 
ellers har jeg dille på grønn te, det er den eneste typen te jeg vil drikke. den får meg til å føle meg sunn, akkurat slik tynne indiegutter får meg til å føle meg ganske stutt og rund. mer om dét en annen gang. i tillegg er jeg hekta på perler akkurat nå, i tillegg til en litt fransk stil, som kan ses på bildene under. jeg øver meg. sigz
fletteband


ørepynt: gina tricot
genser: h&m
bukse: cheap monday

sigrid & hanne
up & coming bloggfashiontas med sans for farger, hjemmelaga mat og trash-tv

vi skal ta over verden. hva ellers kan man gjøre? det første man kan gjøre, er i alle fall å presentere seg.


hei. jeg heter sigrid agnethe, men folk flest kaller meg bare sigrid. jeg fikk aldri noe kallenavn da jeg var lita jente, selv om noen tafatte forsøk ble gjort, men "sigga" klistret seg liksom aldri til meg, og egentlig synes jeg at det er like greit. jeg har krøller og tre tatoveringer, jeg studerer litteratur og fransk og prøver å leve opp til rollen som intellektuell bebrillet hf-student, og føler at jeg lykkes sånn passe. på fritiden liker jeg å strikke og drikke grønn te (grønn, grønn, den må være grønn!) mens jeg hører på musikk som enten er svensk, laget for lenge siden eller preget av akustiske gitarer. jeg har en kjæreste som bor i spania og samler på skjerf, øredobber og kardiganer, og av og til lukter fingrene mine hvitløk, og det synes jeg er skikkelig fint.



yo. jeg ble født en tidlig høstmorgen i 1985. eller kanskje det var sensommer, det hele er et definisjonsspørsmål som alt anna. jeg ble i alle fall født, og vokste opp blant mose, måser og majestetiske fjell, med havet og fjæra som nærmeste nabo. jeg har nesten alltid bodd på ei øy, men den har ikke vært den samme hele tida. nå bor jeg i byen og lever et bekvemt urbant soyalatte-veggis-det-går-alltid-en-buss/trikk/t-bane-liv. kan knapt huske sist jeg fiska, sist jeg kasta slog til sultne, skrikende måser. nå navigerer jeg mellom byduer og bymennesker på jakt etter en plan. studerer litteraturvitenskap og estetikk. pleier narcissitkomplekset med digitalkameraet. planlegger (snart) et halvår i frankrike. drømmer om å være den meget fornøyde eier av verdens største skjerfsamling. spiser grønnsaker og alt for mye havregryn. er frøken sovehjerte og vaarloek, men som regel bare hanne: lettlurt & lettledd, stort sett snill og alltid svak for allitterasjoner.

er her
vent i spenning på fortsettelsen

peace